Endelig; Blir kansje bildene fra Nyttårsafta i Florø borte, og vi får 6 mnd med bilder fra Grand Prix i Florø… Som forøvrig var preget av elendig musikk !!!

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Har du vener, slekt eller andre kontaktar i Bergen og Trondheim som kan ha interesse av å vite meir om kva jobbmoglegheiter som finst i Sogn og Fjordane? Tips dei om Framtidsfylket messer i Bergen 15.02 og Trondheim 01.03

Til karrieremessene kjem eit breitt spekter av bedrifter frå Sogn og Fjordane for å vise kva næringslivet og offentleg sektor i fylket har å by på. I Bergen har vi runda 50 standbestillingar og dei har til saman hundrevis av ledige stillingar med seg.

Erfaringar viser at mange arbeidstakarar blir overraska over det store mangfaldet av arbeidsplassar som finst i fylket. Mange bedrifter har dessutan funne kandidatane dei er på jakt etter.

Er du arbeidstakar eller student? Sjølv for dei som ikkje er ute etter ein arbeidsplass under messene, kan det vere like viktig å knytte kontaktar til seinare bruk. Messene kan like gjerne sjåast på som ein uformell møteplass der ein kan treffe folk og bedrifter frå Sogn og Fjordane, ha det triveleg og få inspirasjon til karriereval.

Programmet for kvelden består av ein god mix av informasjon, spennande stands, og våre berømte fjordtapas.

Påmelding i forkant av arrangementet her

Følger du oss på Facebook? Om vi rundar 1700 «liker» i løpet av helga så hiv vi oss rundt og trekk ein ekstrapremie blant alle dei påmelde til messene– eit dagspass til valfri dag på Malakoff.

Ha ein fin dag!
mvh,
Anne van Oorschot
www.framtidsfylket.no

Lesarinnlegg i Firdaposten 24.01.2012, frå Martin Igland Malkenes.

Sogn og Fjordane er eit av verdas mest ressursrike områder og er eit ynda mål for nasjonale og internasjonale selskap som ressursleverandør. Sogn og Fjordane har i dag 2% av Noregs befolkning men står berre for 1% av den nasjonale verdiskapinga. At det er slik er eit faktum. Korleis det har blitt slik er vanskeleg å forklare, men vel verdt eit forsøk:

Framtidsretta vekst i sentrum!

Mange har dei siste åra latt seg irritere over Trovik-kvartalet i Strandgata. Huseigar, kommunen og riksantikvaren har alle prøvd å få til ei løysing, utan hell.
Det har kome meg for øyret at eit dansk selskap no er villig til å kjøpe bygget for å skape vekst og nye arbeidsplassar i Strandgata. Selskapet ”Strandgata Steinforedling”, som er eigd av danske Himmelbjerg Mining Masters (HMM), ønsker å drive med steinforedling på tomta. Planen er å jevne kvartalet med jorda og sette opp eit moderne steinforedlingsannlegg. HMM har allereie lagt fram alle dei fantastiske tinga som vil skje med Florasamfunnet om vi er med på dette fantastiske samfunnsutviklande og framtidsretta tiltaket.
Det er forespegla mellom tre og fire faste arbeidsplassar i sjølve steinforedlingsverksemda som etter planen skal driftast i ein periode på 20 år. I anleggsfasen har HMM sagt at dei kun vil nytte lokale entreprenørar og leverandørar og det er venta at det samla vil bli lagt igjen rundt 15 millionar kroner lokalt. I tillegg kjem eigedomsskatten og vassavgifta som eit godt supplement til ei gjeldstynga kommunekasse.
Sjølve steinforedlingsanlegget vil være like stort som tomta og rage 25 meter over bakken. Det vil være i drift i 24timar i døgnet og produsere foredla stein for det lokale, nasjonale og internasjonale markedet. Anlegget skal i sin heilhet produserast i Tyskland og har ein prislapp på 235 millionar kroner og vil kunne produsere foredla stein til 34 vegprosjekt i året. Slik anlegget er tenkt vil det stå fram som eit estetisk mesterverk som vil forskjønne byen betraktelig. Å få eit slikt steinforedlingsanlegg vil gjere underverk for turismen. Ikkje berre vil cruise- og hurtigrutehavna Florø kunne tilby ein ny attraksjon, men folk frå heile verda vil mest sannsynleg komme for å kunne betrakte dette framtidsretta og estetisk flotte anlegget.
Anlegget vil generere ein del støy og steinforedlinga vil og føre til utslepp av finkorna støv til både luft og vatn. Dette vil gjere til at det til tider ikkje vil være mogleg å opphalde seg i området, men ei undersøking som er gjort viser at området er lite brukt uansett. Fordi dette kan oppfattast som negativt av enkelte har HMM generøst lagt fram ei liste med avbøtande tiltak. Det skal setjast opp to trebenkar, begge til ein verdi av 2450 kroner, i sentrum. Den eine skal stå ved rådhuset, den andre ved Samfunnshuset. Begge benkane skal produserast lokalt og eg veit at HMM allereie er i dialog med Origo om prosjektet. HMM vil og setje opp eit sårt etterlengta offentleg toalett mellom Hjørnevikbua og ”Strandgata steinforedling” som vil ha glastak slik at brukarane får høve til å sjå på det fantastiske steinforedlingsanlegget når dei nyttar toalettet. HMM har sågar sagt seg villig til å stå for reinhald av toalettet, vederlagsfritt. Det er og venta at arbeidarane ved anlegget vil nytte både Hjørnevikbua og Hjørnevikhagen som lunsjstader ved lønning, og dei to utestadane vil mest sannsynleg få stor pågang av turistar som vil spise i nærheten av den nye attraksjonen i byen vår. Leiinga i HMM har og sagt seg villig til å ete ved ein lokal restaurant om dei nokon gong vitjar byen vår.
HMM har sagt at dei er ønskar å bruke lokal stein til foredling og det føreligg konkrete planar om å hente ut masse både frå Batalden, Reksta og Skorpa, noko som vil føre til auka aktivitet og inntekter til grunneigarane. Ein kan i så fall forvente at fylkeskommunen vil oppgradere rutetilbodet i Florabassenget då fylket alltid stiller seg positiv til selskap utanfrå som ønsker å tjene på våre ressursar. HMM forventar å kunne foredle stein til ein verdi av 6,9 milliardar kroner i løpet av åra dei vil drifte anlegget i Florø. Pengar som vil komme godt med i dansk økonomi.
Ryktene seier at det politiske miljøet stiller seg svært positive til tiltaket og at dei ser på dette som eit godt tiltak som både vil gje arbeidsplassar, flotte benkar og offentleg toalett. Sikre kjelder seier at det er framsett krav om at benkane skal ha plass til minst fire personar og at det skal kunne henge blomsterpotter på sidene av dei. Det er og sagt at det er stas for småkommunar på Vestlandet å kunne få bidra til at store selskap i Europa tjener godt slik ein har hørt rykte om at små kystkommunar i Noreg er forplikta til å gjere gjennom EØS-avtalen.
HMM seier dette er einaste måten vi kan få til ny giv i Strandgata på. HMM har ofra mykje for å komme heilt hit, vi bør lytte til det som blir sagt og stille opp.
No blir alt bra!

Martin Igland Malkenes
Visjoner patriot

Den rådande politikken har skapt eit system der det har vore for lett å tene pengar på finans-/valutaspekulasjon og anna ikkje-produktiv verksemd. Resultatet er underinvestering i verdiskapande verksemd og velferdsstat. Denne nykapitalistiske bobla har begynt å sprekke. Statsmakta spring då med milliardar til vaklande finansinstitusjonar, og rekninga for dette sender dei same styresmaktene til folk flest gjennom angrep på lønsnivå, bemanning og velferdsgode.

Raudt Høyanger fryktar at den økonomiske krisa vil utvikle seg til det verre også i Norge – truleg også lokalt. Partilaget finn det påfallande og kritikkverdig at heller ikkje sosialdemokratiske regjeringar lenge vil føre motkonjunkturpolitikk, slik ein tidlegare meir eller mindre automatisk gjorde. Med Oljefondet og dei norske valutareservane, har landet vårt betre moglegheit enn nokon gong til å motverke krisa med å investere sterkare i ikkje-oljerelatert næringsliv, landbruk/matproduksjon og offentleg velferd.

Raudt Høyanger registrerer også at det nærmast har vore ein mobbekampanje mot næringsminister Giske sitt litt spesielle forsøk på å hindre at eigarskapen til TV2 fekk flytte til utlandet. Etter partilaget si meining burde ein heller ha meir statleg styring av bedriftene og ikkje mindre. Me trur også at statleg styring må til for å få til den heilt naudsynte utvidinga av aluminiumsproduksjonen i Høyanger. Utan slik utviding vil Verket gå dukken. Vil Stoltenberg det?

Årsmøtet i Raudt Høyanger meiner at særleg den seinare tids utvikling må få fleire til å stille seg spørjande til om ikkje kapitalismen har hatt si beste tid og at ein bør sjå seg om etter ein annan måte å organisere samfunnet på. Privat eige og styring av kapital og produksjon, skapar økonomisk krise. Det er på tide å ta sterkare til orde for sosialisering og nasjonalisering av dei viktigaste bedriftene og ei statleg styring som skil seg frå dei private si prioritering av kortsiktig profitt. Det er kort sagt på tide med ein sosialisme som reduserer klasseskilja gjennom å ta lærdom frå både den kriseprega kapitalismen, den globale fattigdomen og nauda, men også dei feilgrepa som vart gjort i dei tidlegare forsøka på alternativ til kapitalismen. Eit nytt samfunnssystem og ei anna verd er nødvendig og mogleg.

Einar Rysjedal,
leiar

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7956763..

Rettelse: Det skitne udemokratiske spillet om Vestlandsnaturen.Kapitalsultne grunneigere i sammarbeid med kapitalsultne kommunepolitikere er villig til å rasere hele Vestlandsnaturen.
De som står bak: blå kapitalisme som vi kjenner det- penger har den høyeste verdi. Så har vi rød kapitalisme. Det er kommune, staten og kinakapitalisme. (NVE) er typisk statskapitalist. Disse to systemene har ubegrenset med økonomiressurser, personell med høye lønninger, markedsføringsapparat, konsulentselskaper og en enorm energilobby som representerer over 10.000 personer.
Strategien er å kjøpe opp kapitalsultne småkommuner og bygdesamfunn- naturressursene. Kommune etter kommune blir utsatt for fordelshandel ( korrupsjonens bror )
Hovedstrategi er å slite ut, forhandlepresse og manipulere kommuner og bygder. Lokkeagn er aktivitet og arbeidsplasser og selvsagt vi må være villig til å rasere naturen for å redde naturen. (Energibehovet til Tyskland)
Hver kommune har sin lille nærhorisont og klarer ikke å stå imot. Hver kommune i Sogn og Fjordane sier JA til vindturbinanlegg, monstermaster, gruvedrift, småkraftanlegg og vannkraftutbygging. – hva som helst. I Sogn og Fjordane vil det ikke være et eneste urørt naturområde igjen. Når Vestleningene vil ødelegge verden vakreste kyst bør folk si sin mening for ødeleggelsene og salg av store landområder til utlandet bør folk si seg enige i. For tapet og kostnadene blir enorme og evigvarende. Det burde være naturlig i demokratiets navn folkeavstemming i kommunene som selger og kjøper framtia.Når Vestlandet mister sin natur, forsvinner atraktivitet, kulturen og mange mennesker med den.

Nå venter folk flest og opposisjonen i spenning, og spenningen stiger. Klarer regjeringen å levere? Nå på 3. forsøk skal de komme med sin klimamelding, som skal vise hvordan vi skal kunne nå våre klimamål innen 2020. Det er bare 7 år igjen og vi skal gjøre 75 % hjemme. Spørsmålet er om Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ryggrad, og om SV tørr stå distansen og holde fast på sin miljøpolitikk.
Denne klimamelding dreier seg om så mye mer en å nå klimamålet. Det handler om troverdighet. Hvorfor skal folk flest tro på senarioene om at verden og menneskeheten går mot farlige tider, når ikke regjeringen viser ansvar? Det er tross alt de som sitter med nøkkelen og mulighetene. Er det bare snakk og ikke så alvorlig? Skal vi ikke bry oss, mens millioner av mennesker blir klimafluktninger? Vi har tross alt innvandringstopp og oljefond.

Klimamålet handler om 1 ting:

CO2 utslippene til atmosfæren må reduseres. CO2 kommer fra jordskorpa. Vi må først og fremst stoppe opptak og brenning av fossiltbrensel. Det vil medføre at vi vil få mangel på (billig) energi
Da må en redusere vårt energiforbruk og unytte det vi har maksimalt. Det som f.eks er viktig når du reiser mellom Oslo og Bergen er hvor mye energi du forbruker. Dette er ut fra en at energimarkedet er kompleks. Har vi vannkraft til overs, så kan Danmark stenge et kullkraftverk osv. Dette pga et felles energimarked.
Det er her toget sliter. Toget er den mest energikrevende reisemåte pr i dag, og det vil øke i takt med farten. Det gjør lyntog enda mer miljø og klimafiendtlig
Da blir spørsmålet: Hvordan kan vi reise Oslo- Bergen mest mulig energi effektivt? Hva skal vi gjør med boligene våre, som står for 40 % energi forbruket vårt? Hva skal vi gjør med norsk landbruk som slipper ut 17 % av klimagassene? Hvordan skal morgendagens bedrifter bli mer energigjærrige?
Hva kan vi bidrar med slik at vi har vannkraft til overs, som Danmark igjen kan bruke istedenfor kullkraft. Utfordringen for Verden de neste 10-årene er å få nok klima og miljøvennlig energi. Hvor kan vi produsere mer av den og hvordan kan vi utnytte den vi har mer effektivt?
Ønsker regjeringen Stoltenberg lykke til med miljøarbeidet og klimarapporten. La oss håpe at vi andre ikke gjør som de to gamle herrene i teaterstykket: Venter på Gordot. ”Regjeringen Godot”

Halvor Halvorsen