 Framleis berre 85 % løn?Raudt Høyanger meiner at lønsdiskrimineringa av kvinner nesten i seg sjølv er god nok grunn til å markere 8. mars. Kvinneløna ligg framleis 15 % under løna for menn. Partiet er misfornøgd med at korkje likelønsløftet eller likelønspotten ser ut til å kome i år. 
Vil dei raudgrøne sentralt svikte lokalsjukehusa?Raudt Sogn og Fjordane meiner at staten må sikre økonomi til å oppretthalde både lokalsjukehusa med sine noverande funksjonar og sjukehuset i Førde. Stortinget må gje tilleggsløyving. Raudt vil ha eit rekneskapssystem som elles i offentleg forvalting – det ville ha fjerna eit økonomisk underskot som verkar konstruert for å presse både tilsette og heile institusjonar.` Det er merkeleg å sjå korleis enkelte politikarar, ikkje minst raudgrøne, oppfører seg. På den eine sida: Ordførarane i lokalsjukehus-kommunane går stillare i dørene. Ap-ordføraren i Lærdal ville leggje ned fødetilbodet der og ha samarbeid med styret i Helse Førde (staten sin bøddel her i fylket). Det er mindre å høyre frå Ap-ordføraren i Eid, Sonja Edvardsen. Er det gjeve ordre frå sentralt raudgrønt hald? På den andre sida, i kamp for sjukehusa, finn vi merkeleg nok også AP-representanten Ingrid Heggø. ”Merkeleg nok” fordi Heggø faktisk representerer det stortingsfleirtalet som ikkje har vedteke høge nok løyvingar til oppretthalding av sjukehusa med funksjonane dei i dag har. Frå sentralt raudgrønt partihald blir det no, heilt uoffisielt, lagt opp til at lokalsjukehusa i Eid og Lærdal skal omstrukturerast til nedgraderte samhandlingsinstitusjonar. Det burde Heggø seie ope ut i, staden for å spørje etter konsekvensutgreiing på kva hennar eiga regjering, tvingar Helse Førde til å gjere. Men ho skal vel ha ein periode til på Stortinget, og då løner det seg med list. Årdal AP representerer det positive unntaket når dei i ei uttale frå årsmøtet krev at sjukehusreforma blir evaluert. I tillegg står dei fast på kravet om behalde eit desentralisert sjukehustilbod med akuttberedskap og fødetilbod ved Lærdal sjukehus. Raudt meiner dette er viktige krav og burde vere alle raudgrøne politikarar sin politikk- også regjeringa sin. Fylkesårsmøtet i Raudt Sogn og Fjordane 
Regjeringen må ta ansvaret for strømsjokketRekordpriser på strøm har gitt folk og industri frysninger. FrP har lenge advart mot strømmangelen, og mener strømprisene kunne vært lavere dersom regjeringen hadde lyttet til FrP. - Dette har vi advart mot lenge. Fordi vi har sett at blant annet Midt-Norge har problemer med å skaffe nok energi. Samtidig er vannkraftverkene avhengig av at det er nok vann i magasinene, sier FrPs Ketil Solvik-Olsen. Han er energi- og miljøpolitisk talsmann i partiet. Sprengkulden den siste tiden har fått strømprisene til å løpe løpsk, og myndighetene og kraftselskapene ber folk om å spare strøm fordi regningene kan bli rekordhøye. Ifølge Nettavisen var prisen mandag så høy at en 10-minutters dusj i Midt-Norge og Nord-Norge kostet over 80 kroner. - Dagens regjering lovet en tiltaksplan for Midt-Norge allerede i 2005, men bortsett fra å bruke nesten 2,5 milliarder på to mobile gasskraftverk som den nekter å ta i bruk, har den foretatt seg lite. Regjeringen vil ikke starte opp de mobile gasskraftverkene, selv om det ville bidratt til bedre kraftbalanse. I stedet håper regjeringen at svenskene skal øke kapasiteten på sine atomkraftverk, sier Solvik-Olsen. - Vi har ved flere anledninger foreslått å kutte i moms og elavgift i krevende perioder. Ett nytt forslag om dette ligger nå til behandling i Stortinget, Vi foreslår å gi regjeringen fullmakt til å redusere momsen og avgiftene i perioder med høye priser. Det er et paradoks at staten tjener milliarder av kroner på høye strømpriser, mens mange kan få problemer med å få betalt strømregningen som kommer. - Hadde regjeringen lyttet til våre forslag om lavere avgifter, samt tillatt en større kraftproduksjon, ville vi sluppet en situasjon der folk frykter rekordhøye strømregninger og bedrifter midlertidig må stenge produksjonen på grunn av for kostbar strøm. I verste fall kan strømmangel og lite forutsigbare priser føre til at kraftkrevende industri flytter ut av landet, sier Solvik-Olsen. Han mener Norge på nytt må se på muligheten for å tillate gasskraftverk i Norge, også uten rensing, så lenge denne teknologien ikke er tilgjengelig. 
Nytt EU-direktiv kroken på døra for 30 norske fødeavdelingerSjukehus: ? Samhandlingsdirektør i Helse Midt-Norge varsler mulig EU-direktiv med strenge krav. Det var på et infomøte i Stjørdal at Daniel Haga, samhandlingsdirektør i Helse Midt-Norge, pekte på at et nytt direktiv kan få store konsekvenser for lokalsykehus og fødestuer i Norge. Det foreslåtte direktivet går nemlig ut på at alle fødeavdelinger skal ha barnelege på vakt. – Et slikt direktiv vil kunne skape store konsekvenser for Helse Midt-Norge, det er nemlig få sykehus som har både fødeavdeling og barneavdeling, sa Haga til Tidens Krav . Haga understeker at direktivet ikke er vedtatt, og at det endelige resultatet kan bli annerledes enn forslaget som nå blir debattert. Likevel kan et slikt direktiv ha store konsekvenser for dagens desentraliserte sykehus- og fødestuestruktur i Norge. I alt er det 30 sykehus og fødestuer som ikke vil oppfylle kravene i det nye direktivet med barnelege og barneavdeling (kilde: klikk.no ). Dette er særlig viktig i distriktene, og bare i Nord-Norge vil 13 fødeavdelinger kunne bli berørt. Heidi Langaas, helseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, sier hun ikke er kjent med direktivet. På landsbasis står i dag disse institusjonene uten den bemanningen som kreves dersom direktivforslaget går gjennom: •Alta fødestue
Vil ha burkaforbudOm kort tid skal Stortinget ta stilling til et forslag fra FrP om å forby bruk av heldekkende plagg i det offentlige rom. Per-Willy Amundsen lanserte denne uken at FrP vil fremme et forslag om ikke å tillate heldekkende plagg, som burka og niqab i det offentlige rom. I helgen skal saken diskuteres på landsstyret, som inviteres til å trekke opp linjene for hvordan forbudet skal se ut i praksis. Stortingsgruppen har allerede vedtatt at den ønsker et forbud. Det kommer på bakgrunn av at flere land i Europa har vedtatt tilsvarende forbud, og andre land vurderer det samme. Også enkelte representanter i Arbeiderpartiet har uttalt at heldekkende plagg som burka må forbys i det offentlige rom. FrPs innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen sier forslaget kommer på bakgrunn av integreringsmessige og sikkerhetsmessige grunner. - En person som bruker heldekkende plagg kan ikke identifiseres. I situasjoner der identifisering er påkrevd er det vanskelig å se for seg at en person som ikke viser sitt ansikt vil kunne identifiseres på en tilfredsstillende måte, sier Amundsen. Han mener at heldekkende plagg, eller plagg som gjør at personer ikke kan identifiseres er en sikkerhetsutfordring. - Det må være galt å gå maskert i offentligheten. Dersom en person eksempelvis begår et ran ikledd heldekkende plagg vil mulighetene for å identifisere vedkommende, eksempelvis gjennom overvåkingsmateriale, være svært vanskelig om ikke umulig. Dette har man fått erfare i Frankrike hvor personer med burka ranet en bank. Men handler ikke dette om å være kledd i plagg av religiøs betydning? - Burka for eksempel handler ikke om religion, men om at enkelte menn ønsker å undertrykke kvinner. Det er få muslimer som vil hevde at heldekkende slør er et religiøst påbud. Flere land har innført ulike former for forbud mot heldekkende plagg: Frankrike Danmark Belgia Italia Tyrkia
Vil ha burkaforbudOm kort tid skal Stortinget ta stilling til et forslag fra FrP om å forby bruk av heldekkende plagg i det offentlige rom. Per-Willy Amundsen lanserte denne uken at FrP vil fremme et forslag om ikke å tillate heldekkende plagg, som burka og niqab i det offentlige rom. I helgen skal saken diskuteres på landsstyret, som inviteres til å trekke opp linjene for hvordan forbudet skal se ut i praksis. Stortingsgruppen har allerede vedtatt at den ønsker et forbud. Det kommer på bakgrunn av at flere land i Europa har vedtatt tilsvarende forbud, og andre land vurderer det samme. Også enkelte representanter i Arbeiderpartiet har uttalt at heldekkende plagg som burka må forbys i det offentlige rom. FrPs innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen sier forslaget kommer på bakgrunn av integreringsmessige og sikkerhetsmessige grunner. - En person som bruker heldekkende plagg kan ikke identifiseres. I situasjoner der identifisering er påkrevd er det vanskelig å se for seg at en person som ikke viser sitt ansikt vil kunne identifiseres på en tilfredsstillende måte, sier Amundsen. Han mener at heldekkende plagg, eller plagg som gjør at personer ikke kan identifiseres er en sikkerhetsutfordring. - Det må være galt å gå maskert i offentligheten. Dersom en person eksempelvis begår et ran ikledd heldekkende plagg vil mulighetene for å identifisere vedkommende, eksempelvis gjennom overvåkingsmateriale, være svært vanskelig om ikke umulig. Dette har man fått erfare i Frankrike hvor personer med burka ranet en bank. Men handler ikke dette om å være kledd i plagg av religiøs betydning? - Burka for eksempel handler ikke om religion, men om at enkelte menn ønsker å undertrykke kvinner. Det er få muslimer som vil hevde at heldekkende slør er et religiøst påbud. Flere land har innført ulike former for forbud mot heldekkende plagg: Frankrike Danmark Belgia Italia Tyrkia SOGN OG FJORDANE HØGRE: Valnemnda sin innstilling opp mot fylkesårsmøtet 13/14 mars 2010Sjå nettsak hos Sogn og Fjordane Høgre Sogn og Fjordane Høgre skal ha fylkesårsmøte laurdag 13. og sundag 14. mars Verv) (Namn) 
Kvinnepolitisk fylkeskontakt Olin Johanne Henden, Gloppen (attval) 1. varamedlem til fylkesstyret Einar Inge Målsnes, Balestrand (attval) 2 revisorar Bjarte Isak Husevåg, Førde (attval) og Oddveig Birkeland, Førde (attval) Fem utsendingar til landsmøtet Fem varautsendingar til landsmøtet Desse vert utsendingar uansett til Landsmøtet i kraft av verv – 7 – 9 mai, Oslo: Desse personane er ikkje på val Medlemmene av valnemnda har vore: 
Silda er komen!Silda er komen! Dette ropet har skapt spenning og verdiar opp gjennom vår historie, og heilt fram til vår tid. Verdens største marine biomasse har nok ein gang lagt ut på si vandring og skaper håp og merksemd langs kysten vår, slik har det vært i hundrevis av år. Rett handsama er dette ein delikatesse som mykje anna sjømat vi som kystfolk burde ha rikeleg tilgang til ved vår langstrakte kyst. Under ser ein Arne Sunde (77) i Rognaldsvåg “prikkevere” silda til lørdagens festmåltid. Ein kan berre undras, når ein ser fangstvolumet som vert landa i desse dager, og veit at fabrikkane stabler 20 kg kolli ferdig pakka sild for eksport, kvifor er ikkje denne næringsrike festmaten tilgjengelig i td. kiloeiningar i butikkane sin frysedisk? Når no fiskarane, nærsagt “gjev vekk” silda for under 2 kr/kg, burde vel folk kunne kjøpe sild ferdig flekkt til under 30 kr/kg fra fryseren på “krambua”? Kvifor er det lettere å få tak i norsk fersk fisk “på marknaden i Spania” enn på “Torget” i Florø? Kven (eller kva?) er “proppa” i “systemet”? Og kva gjer vi med den? Eller må alle vi andre gjere som Arne Sunde (ordne det heile sjølve)?  P2200008 
Grøsser over rutekutt i Florabassenget13.02.2010 Koser meg med ein kaffekopp og lørdagens Firdapost før dagen starter. Side 1. “Fryktar nådestøyt for øyarutene”, Utmaling av dommedag held fram på sidene 4-5-6. Kaffen får brått ein beisk smak. Søker på “Flora” på nettet, og finn “Kommunen strekker seg fra hav til bre og tilbyr flotte forhold for fritidsaktiviteter på land og til sjøs”. Kor er dei i denne eksistensielle debatten, politikarane våre? Kor er du, AP Bente og Jan-Helge, Venstre Silje, Høgre Bengt, SP Ole-Christian, SV Bente, KRF Odd og FRP Sture? Kva er det som skal gjelde? “Flora, frå hav til bre” eller “Flora, frå Ewos til Botnaneset” ? 
Annonse | |||||||||||
Sekritær Flora Frp
