FrPs kirkepolitiske talskvinne Bente Thorsen har lite til overs for at regjeringen tvangsplasserer den nye og tolvte biskopen i Den norske kirke til Trondheim.

Samme dag som Thorsen stilte spørsmål om saken i Stortingets spørretime, vedtok Arbeiderpartiet at de ville overkjøre Kirkens beslutning om at den tolvte biskopen, lederen av Kirkemøtet, skal holde til i Oslo.

- Jeg traff spikeren på hodet med mitt spørsmål. Samme dag jeg ville ha svar om regjeringen ville overkjøre kirkedemokratiet, bekreftet Arbeiderpartiet at de ville det, konstaterer Thorsen.

Kirken har lenge ønsket seg en tolvte biskop som skal lede Kirkemøtet og ha presesfunksjon. Kirken har selv ønsket at denne skal holde til i Oslo, siden det er i hovedstaden det meste av dens funksjon vil være.

Men Arbeiderpartiet og Sp har nå vedtatt at de vil tvinge den nye biskopen til Trondheim. Og SV har sagt at partiet vil følge sine regjeringskollegaer uansett hvilket alternativ de ville landet på.

- Jeg kan ikke forstå at regjeringen våger å overkjøre Kirken så rått og brutalt. Den er fullstendig på kollisjonskurs med det som var intensjonen med kirkeforliket i Stortinget, der alle partiene ble enige om et kompromiss som skal lede til en mer selvstyrt kirke, sier Thorsen.

- Det som skjer er udemokratisk og respektløst overfor folkekirken. Ved første anledning misbruker de rødgrønne sin makt til å trumfe gjennom at biskopenes leder skal tvinges til Trondheim fremfor å være knyttet til kirkens administrasjon i Oslo.

Fredag virket det likevel som Arbeiderpartiet har fått kalde føtter, og åpner nå – ifølge VG – for at den nye biskopen kan”bo på Hamar, i Aker, i Moss eller i Stjørdal, så lenge jobben blir gjort.”

- Jeg vet ikke min arme råd over hva denne regjeringen holder på med. Det råder det komplette bispekaos. Jeg er skamfull på vegne av Norge for hvordan kirken blir behandlet av den rødgrønne regjeringen, sier Bente Thorsen.

Raudt Høyanger meiner at lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid må oppretthaldast som fullverdige lokalsjukehus med akutt- og fødetilbod som no. Innbyggjarane i Nordfjord og i Indre Sogn har krav på same nærleik til slike helsetenester som Sunnfjord og Ytre Sogn har gjennom sjukehuset i Førde.
Den raudgrøne regjeringa og det raudgrøne stortingsfleirtalet må bla opp millionane som trengst. I tillegg må det rekneskapssystemet som skapar eit økonomisk underskot avskaffast. Raudt er mot at sjukehusa skal budsjetterast og rekneskapsførast annleis enn offentlege velferdstilbod elles.
Helse Førde sitt forslag om nedlegging av lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid vil gjere desse om til lokalmedisinske senter. Modellen er basert på samhandlingsreforma – det som lett kan bli eks-statsråd Bjarne Håkon Hansen ”si” neste store skandale-prosjekt etter NAV-misfosteret. Samhandlingsreforma må etter Raudt Høyanger si meining ikkje gjennomførast utan utprøving med retrett-sjansar. Lokalsjukehus i eit fylke med spreidd busetjing bør ikkje vere prøvekanin.
Raudt Høyanger ser eit sterkt behov for både førebyggjande og kurativ tiltak mot dei sjukdomar og den utviklinga som blir brukt til å marknadsføre samhandlingsreforma. Partiet ser også at tilbod som i dag berre finst på sjukehus, må desentraliserast til kommunane eller interkommunale løysingar. Raudt meiner difor at det beste som kan gjerast er auka løyvingar til kommunane øyremerka førebyggjing, meir desentralisert behandling og auka løn til helsearbeidarar slik at fleire utdannar seg til desse yrka. Dette vil også vere eit godt tiltak i kampen for likeløn fordi dei fleste helsearbeidarar er kvinner. Interkommunale løysingar bør berre vere aktuelt når mangelen på fagfolk, for små fagmiljø og for lite tilgjengeleg utstyr gjer det aktuelt.
Raudt Høyanger vil på denne bakgrunnen krevje at Helse Førde går bort frå planane om å leggje ned lokalsjukehusa og den sentraliseringa av kompetansearbeidsplassar dette inneber. Helse Førde må heller sender rekninga dit den høyrer heime – hjå sentralstyresmakta. Raudt Høyanger meiner at meir av avgifts- og skattekronene må tilbakeførast til kommunane slik at der kan byggjast opp både førebyggjande og kurative tilbod som gjer innlegging på sjukehus unødvendig.
Raudt vil Høyanger vil utfordre dei politiske partia i Høyanger til å støtte kravet om oppretthalding av lokalsjukehusa og om auka økonomiske tilbakeføringar frå staten til kommunane slik at førebyggjing av sjukdom og meir desentralisert kurativ behandling kan gjennomførast. Eller skal Ap-ordførar Longva og H-Astor si einsidige støtte til sentralsjukehuset bli ståande som Høyanger sitt standpunkt? Raudt vil det annleis. Kor er resten av opposisjonen?
Raudt Høyanger
Einar Rysjedal, leiar

Snøen er på hell, og vi ser så vidt vårtekna, men etter ein søndagstur rundt om i Florø ble idyll brått forandret til irritasjon.

På ein strekning på omlag 3 km kunne eg sikkert ha samla 3 bossekkar med hundedritt.

DU hundeeigar bør ta ansvar for å få med deg driten som hunden din legg at heim igjen, eller plukke han opp og legge han i næraste søppeldunk.
Unnskyldningar som " her er ikkje bosspann etc" er for dumt, då tek du han med deg heim og kastar han der.

Eg byrjar å bli mektig lei av å måtte vasse i dritt kvar einaste søndag ein skal gå ein tur.

Og på tampen, dersom du ikkje aktar å plukke opp driten etter hunden din, ja då rådar eg deg eigentleg til å kvitte deg med hunden så snart som råd.

Les i lokalavisa, Firdaposten, s 22 lørdag 20.03. ”Slutt på bompengar mellom Førde og Florø”. Gratulerer alle, dette har vi alle fortent, og fått til gjennom målretta politisk arbeid og økonomiske bidrag frå brukarane!

Rett under kjem ei kunngjering frå Flora kommune, administrasjonen, som varslar dei kommunale ruteinnskrenkingane i Florabassenget.

For meg er dette ein talande symbolikk; dagen ein kan reise fritt mellom tvillingbyane Flora-Førde, er dagen ein varslar at ein tek vekk deler av vegen (les; kuttar båtruter) frå ein stor del av kommunen sine innbyggarar.

Klappsalvene hadde knapt stilna i bystyresalen etter presentasjonen av ”Ruteplanen 2005-09” før det synte seg at politikarane våre alt hadde gløymt den. I Ruteplanen heiter det mellom anna; Kommuneplanen legg føringar for arealbruk, leier og viktige ledd i kommunikasjonssystemet. I denne planen er det mellom anna eit mål å byggja opp under og styrke lokale sentra i distriktet gjennom ein aktiv politikk i og omkring hovudrutestoppa. Desse er Sunde på Askrova, Svanøybukt på Svanøy, Fanøya, Skorpevågen på Skorpa, Rognaldsvåg på Rekstad, Barekstad på Hovden/Barekstad, osv.

Som vi veit har tida etterpå vært ein einaste stor fest, og vi har som kommune stort sett unna oss det vi har hatt lyst på. I dette ”spleiselaget” har vi alle bidratt gjennom skatteseddelen vår, og vi har alle ei ”gjeld” på om lag 100’ som kommunen forvalter. No finn nokon brått ut, at ”satsinga på lokalsenter” er best om ein trekk all kommunal aktivitet ut frå bygdene, og utøver ein hard sentraliseringspolitikk gjennom rutekutt, og lar administrasjonen stå for den. Eventuelle konsekvensanalyser vert droppa, då vert innsparinga størst.
Dei fine trådane i samfunnsveven vår som rutetilbodet utgjer toler ikkje denne belastningen, og byrjar slitne. Det er tilgangen til vårt felles sentrum som no blir hardast råka, og vi ser gjennom prosessen, at dette skjer utan at politikarane våre står fram og tek ansvar. Dette kjennest først og fremst som eit svik mot innbyggarane, men må og være leit for administrasjonen som berre følger opp politiske vedtak.
Det vert ofte trekt fram at vi no har ein rådmann med bakgrunn frå forsvaret. Etter det eg er fortalt var han underoffiser der. Vi veit frå historia at nokre av verdas mektiske hærar var mektige i kraft av dugleiken til sine underoffiserar. Men ein underoffiser er ingen general! Kvar er generalane våre (les; politikarane) i denne prosessen? Det er vel ikkje slik i Flora at det er administrasjonen som skal utforme politikk? Var det egentlig meininga med samanslåinga i –64, at alle verdier vi skaper skal nyttast i sentrum, og kommunikasjonen til bygdene avviklast? Eller ser ein no eit potensiale i å utvikle bykommunen Flora?
Takk til Flora arbeidarlag som no har tilbydd seg å stå i spissen for eit arbeide som er ment å motvirke den negative utviklinga vi no ser. Dere er dei einaste ”utanfrå” som har tilbydd ei hjelpande hand. Dei ”styrande” ventar vi ikkje å høyre meir frå før nærmare kommunevalget.

FrPs familiepolitiske talsperson Solveig Horne mener det er usosialt av regjeringen å kutte i barnetrygden. Hun vil heller øke den.

Neste søndag samles regjeringen til budsjettkonferanse. Kilder i regjeringsapparatet bekrefter overfor ANB at det kan bli kutt i barnetrygden neste år. Barnetrygdsatsene har verken vært økt eller indeksjustert de siste 13 årene.

Solveig Horne, som er FrPs familiepolitiske talsperson mener dette er smålig av regjeringen.

- Nok en gang er det vanlige folk og småbarnsforeldre som det skal gå ut over når regjeringen skal kutte i pengebruken. Barnefamilier har det tøft nok økonomisk fra før. Det er jo ikke slik at småbarnsforeldrene søler bort barnetrygden på seg selv, sier hun.

Hun mener barnetrygden heller bør økes enn å kuttes.

- FrP foreslo i budsjettet sist høst å indeksregulere barnetrygden, slik at ordningen ikke blir svekket. I 13 år har barnetrygdens satser stått på stedet hvil. Slik sett har ulike regjeringer snikkuttet i barnetrygden i 12 år. Dette er direkte usosialt.

Gjennomsnittet av ni meningsmålinger i februar måler FrP til det største ikke-sosialistiske partiet. Det blåser en blå vind over landet.

- Dette er utrolig inspirerende og viser at velgerne nå er lei de rødgrønnes maktarroganse, sier FrP-leder Siv Jensen.

Dagens Næringsliv oppsummerte de ni meningsmålingene i februar slik: Blå balanse. FrP var det største opposisjonspartiet med 23 prosentpoeng i oppslutning.

I TNS Gallups marsmåling får FrP og Høyre støtte fra 44,9 prosent av de spurte. De rødgrønne regjeringspartiene støttes av 42,8 prosent. Dette ville gitt Frp og Høyre 77 mandater og hele opposisjonen til sammen 93 mandater, mot 75 fra de rødgrønne, samt ett mandat til Rødt.

- Målingene er gledelig for FrP. De viser at vi får betalt for systematisk arbeid og synlighet som landets ledende opposisjonsparti, sier partileder Siv Jensen.

- Jeg tror velgerne setter pris på at vi har vært tydelige på sentrale spørsmål knyttet til ytringsfrihet, innvandring og integrering, sier Siv Jensen.

Gjennomsnittet av målingene viser at FrP og Høyre nærmer seg rent flertall i Stortinget, men ikke er helt i mål når det gjelder dette. Da må man som kjent ha 85 mandater i ryggen. Slik situasjonen er nå, ville KrF kommet på vippen, selv om partiet er faretruende nær sperregrensen på fire prosent med et snitt på 4,4 prosent, noe som ville gitt åtte mandater i Stortinget.

Flertall for FrP og Høyre var det imidlertid på en måling Norstat har gjort for Vårt Land. På denne målingen ville de to partiene til sammen fått 88 mandater. På målingen er både KrF og Venstre under sperregrensen, og sentrumspartienes oppslutning på et historisk lavmål.

På målingen får FrP 25,6 prosent, en fremgang på 1,3. Høyre får 22,4, som er en fremgang på 2,1 prosentpoeng. Ap går tilbake med ett prosentpoeng til 30,4. SV får 6,4 prosent, som er det samme som sist, mens Sp får 5,4 (-1,3), KrF 3,8 (- 1,1) og Venstre 3,9 (+0,1).