Kven styrer helseforetakene og avgjer kva innsatsområde dei skal ha?

Etter å ha lest " Målbilete og modell for somatiske spesialisthelsetenester i Helse Førde HF mot 2020" og “Gjennomgang og vurdering av drifta ved
ungdomsavdeling for psykisk helsevern (UPH) i Helse Førde HF” vert eit av spørsmåla; kor er dei politikarane vi stemde på for å få eit forsvar for velferdstaten?

Båe dokument er basert på gjennomgang og vurderingar av drift gjort av konsulentselskapet Price Waterhouse Coopers. Det uroar oss når drift av sjukehus vert tal og ikkje pasientar, når resultat som økonomisk overskot er viktigare enn folks fysiske og psykiske helse.
Det er eit demokratisk problem når “folkets” stemme ikkje vert gjenspegla i resultat av utøvd politikk. 13 kommunar med 50564 innbyggjarar støtta modell 1 i høyringsdokumentet, medan 13 kommunar med tilsaman 55982 innbyggarar tok ikkje stilling til modell eller dei hadde alternativ modell. Vi les av dette at fleirtalet av kommunane i Sogn og Fjordane tek avstand til modell 1. Likevel vel Helse Førde ein noko omdefinert utgave av modell 1, omdefinert med grunngjeving at målbilete ikkje kan realiserast straks . Det vert uforståelig for oss at Helse Førde vel ein modell som går på tvers av kva fleirtalet av “folket” ynskjer av tenester frå velferdstaten Norge. Det er ikkje konsulentfirmaet Price Waterhouse Cooper sine midlar som vert brukt her, det er det norske folks skattepengar som dekker innleige av desse konsulentfirmaene istadenfor å gå heilheitlig til velferdsgoder som helsetenester. Vi lurer på kor mange helsekroner som går til desse selskapa som kunne vert nytta til helsetenester?

Det vart i høyringsdokumentet frå Helse Førde påpeikt at strukturen innan Psykisk helsevern og Rus ikkje skulle endrast men byggast opp ved å ta i bruk rusposten på Nordfjordeid. Tiltross for utsagnet kjem rapporten frå konsulentfirmaet Price Waterhouse Coopers med forslag om nedlegging av UPH i Førde. Ei nedgradering og svekking av arbeidet innan barne og ungdomspsykiatri i Sogn og Fjordane. Går forslaget igjennom vil FO Sogn og Fjordane tolke det som eit svik frå Helse Førde si side. Eit svik grunngjeve med at dei vanskeleg kan sjå at nokon vil søke på stilling som barne og ungdomspsykiater. Utan at dei har lyst ut stillinga, så korleis veit dei det?

“Dei tilsette og deira kunnskapar er den viktigaste ressursen i føretaket” men den " viktigast ressursen" vert færre og færre ettersom underskotet vert større og større då det vert krevd inntening så resultatrekneskapen kjem i balanse. Kven skal til slutt utføre tenestene som egentlig skal utførast ved sjukehusa?

Etter å ha lest og studert dokumenta sit vi att med altfor mange spørsmål.
Men ein ting vert vi meir og meir sikre på, at sjukehusadministrasjonen legg seg flat for konsulentselskapa sine vurderingar og mennesklege hensyn må vike.

FO Sogn og Fjordane meiner:
Staten må ta tilbake styringa av helseforetaka, særleg i høve til spørsmål om overordna karakter som nedleggjing av helseinstitusjoner, sjukehusstruktur og investeringar. Helsepolitikken må avgjerast gjennom politiske prioriteringar og ikkje av markedsøkonomisk styring. Helseforetaka må endre fokus frå å tene pengar til å gje sjuke menneskje eit tilbod om behandling.
Leiinga i Helseforetaka må ikkje gløyme at dei viktigaste ressursane dei har er oss borgarane, pasientane og tilsette ved sjukehusa. Gløym ikkje å lytte til oss, det er våre skattepengar som vert nytta!!!!!!

FO Sogn og Fjordane
Styret

Staten Israel si bording av den humanitære Gaza-konvoien i internasjonalt farvatn viser tydeleg staten Israel sin brutalitet. No må norske styresmakter ta grep og straks utvise Israels ambassadør og stengje ambassaden.

Angrepet på skipa som fraktar naudhjelp til befolkninga i Gaza er eit grovt brot på Folkeretten, humanitet og sjørett. Å drepe deltakarane i fridomsflåten er eit brotsverk mot dei lange tradisjonane folk over heile verda har med å hjelpe land og folk i naud. No er jødar i fleire europeiske land i ferd med å sende båtlaster med naudhjelp til Gaza. I Raudt meiner vi at Norge ikkje lenger kan sitje stille og sjå på at Israel ikkje held seg til internasjonalt lovverk.

Det er absurd at Norge skal ha normale diplomatiske samband med eit land som okkuperer område, undertrykker eit heilt folk, og drep fredsaktivistar som prøver å drive naudhjelp. Raudt krev at regjeringa no bryt diplomatiet med Israel og stengjer den israelske ambassaden.
Norge må gå føre i arbeidet for å oppheve blokaden av Gaza, og eit viktig første steg vil vere å iverksetje ein diplomatisk boikott av Israel.

Straks det let seg gjere, må den raudgrøne regjeringa også trekkje oljefondet/pensjonsfondet sine midlar ut av alle israelske selskap. Når no også LO sitt representantskap har føreslått dette, burde den raudgrøne regjeringa sjå seg forplikta. Når LO sikra denne regjeringa fire nye år, må LO også bli høyrd på.

Vi som forbrukarar kan også gjere noko i det daglege; unngå å kjøpe israelske varer i butikkane. Det gjorde vi mot rasestaten Sør Afrika – no er det staten Israel sin tur. Kva med Samvirke-lag og Coop; “Litt mitt og litt ditt”. Coop Italia boikottar visst israelske verer. Coop Norge kan gjere det same. Fagforeiningane sin internasjonale solidaritets-praksis må opp og fram. Kommunane/kommunestyra kan gjere noko overfor handelsstanden! Alle kan gjere litt – til saman blir det mykje og effektivt.

Raudt Høyanger
Einar Rysjedal, leiar

Tre meningsmålinger er presentert den siste uken. To gir FrP sterke 24,4 og 26,4 prosentpoengs oppslutning, mens den siste gir 20,1.

Gledelig var målingen som InFact gjorde for VG. Der gikk FrP frem to prosentpoeng til 24,4, og var med det større enn Høyre, som måtte registrere en tilbakegang på 2,9 prosent til 24,1 prosentpoeng.

Om denne målingen var valg ville det gitt FrP og Høyre 43 mandater hver på Stortinget – én mer enn hva som behøves for å få flertall.

Også på Norfaktas junimåling for Nationen og Klassekampen går FrP frem, denne gang med 1,3 prosentpoeng til 24,6. Det ville gitt partiet to nye stortingsrepresentanter. I denne målingen får Høyre en oppslutning på 23,8 – og dersom målingen var valg ville FrP og Høyre hatt flertall med 87 mandater i Stortinget.

De øvrige partienes oppslutning i denne målingen er som følger: Ap 29,4, Sp 4,6, SV 6,4, KrF 4,8, Venstre 3,3.

Ukens siste meningsmåling, Respons’ måling for Aftenposten og Bergens Tidende, ble presentert fredag, og den avviker kraftig fra de andre målingene.

FrP får en oppslutning på 20,1 prosentpoeng, mens Høyre for 24,9. Det ville gitt de to partiene 80 av 169 mandater i Stortinget.

De øvrige partienes oppslutning i denne målingen er som følger: Ap 30,6, Sp 7,0, SV 6,2, Venstre 3,8, KrF 4,7. Den borgerlige blokken, bestående av FrP, Høyre, KrF og Venstre, ville fått til sammen 90 stortingsmandater.

Partileder Siv Jensen minner om at meningsmålinger alltid vil svinge, men at hun er fornøyd med det stabilt høyre nivået som FrP ligger på.

- Vi skal holde trykket oppe gjennom sommeren. Det er åpenbart at velgerne begynner å bli lei den maktarrogante Stoltenberg-regjeringen. Det gir seg tydelige utslag i det gledelige faktum at trenden med en solid fremgang for partiene på høyresiden fortsetter, sier Jensen.

Opposisjonen har denne uken filleristet den rødgrønne regjeringen. Først gjennom kritikk i vedtaks form mot to tidligere og den nåværende helseministeren, deretter gjennom mistillitsforslag mot olje- og energiministeren.

I hardest klemme sitter olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp), som har fått et mistillitsforslag mot seg for ikke å ha informert Stortinget i saken om CO2-rensing på Mongstad.

Det er nå klart at både FrP og KrF vil stemme for mistillit mot statsråden som en følge av denne. Høyre og Venstre har foreløpig ikke avklart om de vil støtte mistillitsforslaget.

- Å fremme et mistillitsforslag er et tydelig signal om at FrP forventer at regjeringen må forholde seg til landets nasjonalforsamling som noe mer enn et passivt vedtaksorgan. Regjeringen kan ikke velge hva den skal informere om etter hva man mener er politisk opportunt, sier Jensen.

Hun viser til at det under høringene om saken i energi- og miljøkomiteen, har kommet frem at regjeringen aktivt har holdt tilbake informasjon om Gassnovas anbefalinger rundt renseprosjektet.

Statsminister Jens Stoltenberg har allerede uttrykt sin tillit til olje- og energiministeren, og det er ventet at de rødgrønnes flertall i Stortinget vil blokkere et mistillitsforslag. Likevel mener Jensen det er viktig at opposisjonen sier fra om når grensen er nådd.

- Mistillitsforslaget mot Terje Riis-Johansen vil strippe ham for politisk tillit. Om statsminister Jens Stoltenberg velger ikke å bytte ham ut, vil regjeringen ha en statsråd uten gjennomslagskraft i – eller tyngde overfor – Stortinget, sier Jensen.

Også tre andre Ap-politikere får ramsalt kritikk denne uken. Det er Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som foreslår at det uttrykkes kritikk i vedtaks form mot de tidligere helseministrene Sylvia Brustad og Bjarne Håkon Hanssen, og nåværende helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen.

Årsaken er at komiteens flertall mener det foreligger brudd på Stortingets lovvedtak fra 2007, om å kryptere helseregistrene snarest – og at ingen av statsrådene har informert Stortinget om dette.

- Dette lovvedtaket er ikke fulgt opp av noen av statsrådene siden 2007. Det ble Stortinget først klar over da Kreftregisteret skulle vedtas tidligere i år, sier Anders Anundsen (FrP), som er leder av komiteen.

Han mener det er sterkt kritikkverdig at de tre statsrådene ikke engang har vurdert å komme med en ny sak til Stortinget om den manglende krypteringen, og heller ikke har informert om at man ikke følger gjeldende lovverk.

Nå ber komiteens flertall, som består av alle opposisjonspartiene, om at Stortinget slår fast at det er kritikkverdig og uheldig at lovvedtaket om kryptering av helseregistre ikke er iverksatt.

- Kritikk i vedtaks form er det nærmeste man kommer mistillit uten at mistillit uttrykkes, sier Anundsen.

Komitéflertallet ber også om at regjeringen fremlegger spørsmålet om valg av krypteringsløsning for de sentrale helseregistrene for Stortinget.

- Slike saker inngir ikke tillit til statsrådens fremtidige håndtering av dette spørsmålet, sier Anundsen.

Han understreker at regjeringen nå tydelig presses fra flere hold:

- Regjeringen er arrogant overfor Stortinget og har i denne saken vist seg fullstendig bevisstløs overfor den lovgivende forsamling. Slik manglende respekt for landets nasjonalforsamling kan ikke aksepteres.

ANMELDTE KREKAR: FrPs partileder Siv Jensen anmeldte i dag ettermiddag Mullah Krekar for å ha fremsatt drapstrusler mot Erna Solberg og andre politikere om de sender ham ut av landet. (Foto: David Lande)

Siv Jensen (FrP) anmeldte i dag Mullah Krekar for drapstruslene han fremsatte under presse-konferansen han holdt i går.

- Jeg anmelder herved trusler fremsatt av Mullah Krekar i går, sa Siv Jensens da hun kom ut fra sentrum politistasjon i Oslo – der et nærmest fulltallig pressekorps var samlet.

Dødstrusler

Under pressekonferansen Krekar holdt i går kom han med klare trusler til både Høyres Erna Solberg og andre politikere, om de sender ham ut av landet;

”Min død vil koste det norske samfunnet. Om for eksempel Erna Solberg kaster meg ut av landet og er årsaken til at jeg dør, så vil hun lide samme skjebne”.

Videre uttalte han;

”Jeg vet ikke av hvem. Ansar al-Islam, al-Qaida, jeg vet ikke. Hvem som helst”.

Konkret og målrettet

For Siv Jensen er Krekar uttaleser intet annet enn et straffbart forhold, og hun anser uttalelsene for å være en grov trussel da det trues med at drap kan bli begått dersom Krekar blir sendt ut av Norge.

- Trusselen fremstår konkret og målrettet. Utsagnet angir at én eller flere alvorlige straffbare handlinger vil bli begått mot den eller de politikere som blir ansvarlig for en eventuell utsendelse av Krekar, påpeker FrPs partileder.

- Kan skape frykt

Hun tror videre at trusselen fremsatt i går er egnet til å skape alvorlig frykt hos politikere som har til hensikt forsvare lovmessige vedtak fattet av norske domstoler.

- Henvisningen til to kjente terrorgrupper og til ”det norske samfunn” tilsier også at truslene kan skape alvorlig frykt hos øvrige deler av befolkningen.

- Jeg ønsker dette forholdet etterforsket og påtalt, sier Jensen.

Les hele anmeldelsen fra Siv Jensen under. (PDF-format)

Dersom samfunnsverdien av vei- og baneprosjekter beregnes annerledes enn i dag, vil de vise seg langt mer lønnsomme. Det vil gjøre det lettere for politikerne å bevilge penger til dem, tror Arne Sortevik (FrP).

Han er stortingsrepresentant og medlem av transport- og kommunikasjonskomiteen, og er oppriktig oppgitt over den svært dårlige standarden på det norske veinettet. Sortevik mener det er en skam at pendlerne rammes av at togene i perioder står mer stille enn de går når tog i rute kan føre til at den samfunnsøkonomiske verdien av pendlernes tidsbesparelse kan være betydelig.

Nå har han, sammen med FrP-representantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen og Ingebjørg Godskesen, fremmet forslag i Stortinget om endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og jernbane.

- Vi mener det er et stort behov for forbedringer i dagens kost-nytte-kalkulasjoner, sier Sortevik.

Han ønsker at regjeringen sørger for at forskrifter og regelverk knyttet til beregning av samfunnsøkonomisk nytte av investering i vei og jernbane omgående endres, slik at beregnet levetid på investeringene økes fra 25 til 60 år, verdien av folks tid økes fra 60 til 200 kroner i timen, forutsetning om samfunnsøkonomisk tap begrunnet med tap av skatteinntekter ved finansiering av prosjektet fjernes, og at avkastningskravet reduseres fra 4,5 til 2,5 prosent.

- Dette vil vise at modernisering av vei og jernbane er mye mer lønnsomt enn hva finansdepartementet og vekslende regjeringen later som, sier Sortevik.

Han peker på at spørsmålet om lønnsomhet i mange tilfeller er avgjørende for at politikerne sier ja til et bestemt prosjekt.

- Vi beregner en ny veis levetid og lønnsomhet over 25 år, mens tallene for Sverige, Danmark og Storbritannia er henholdsvis 40, 50 og 60 år, sier Sortevik.

Han gleder seg over at en professor og en førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH) i en kronikk i Dagens Næringsliv forleden pekte på akkurat de samme elementer som FrP gjør – for å få norske samferdselsprosjekter til å bli lønnsomme gjennom lenger levetid.

- Med nye måter å foreta disse beregningene på, vil Norge kunne få fart på utbygging av veier og jernbane. Tiden er inne for å gjøre et solid løft på disse områdene. Dersom regjeringspartiene støtter opp om FrPs forslag vil det løftet kunne startes relativt raskt, sier stortingsrepresentant Arne Sortevik.

Da trenger han at finansminister Sigbjørn Johnsen er lutter øre. Han godtar nemlig ikke at vedlikeholdsetterslepet er for stort, selv om han for to år siden advarte om det samme. Da var han, vel og merke, fylkesmann i Hedmark. Som Ap-statsråd er åpenbart virkeligheten annerledes for ham.