 Refleksjoner rundt ROBEK og Flora HøgreFlora kommune vedtok 14. juni et budsjett som gjør at kommunen blir registert i ROBEK-registeret (Register om betinget godkjenning og kontroll). Flora Arbeidarparti mener det er sterkt beklagelig at det skjer igjen, men ser at alternativet denne gangen var verre. Årsakene til at vi er kommet i denne situasjonen er flere, men utløsende faktor var underskuddet i 2009 som hovedsakelig kom fra omsorgssektoren. Kravet i kommuneloven er at et underskudd skal betales tilbake innen 2 år. Det har vi ikke klart i Flora kommune, selv om mange tiltak er forsøkt. I budsjettbehandlingen for en kommune som Flora finnes det ingen lettvinte løsninger. FrP forsøkte seg med et forslag om å selge aksjer (SFE) og så betale tidligere års underskudd med salgsinntektene. Det er ikke lov, kun å betale ned gjeld. Flora Arbeidarparti støtter ikke salg av aksjer i SFE. Vi ser på aksjene som en langsiktig og god investering for kommunen, som vi vil ha glede av i fremtiden. Å produsere ren energi fra vannkraft er en av fremtidens viktigste energikilder. Flora kommune sin eierprosent på ca. 4,5 er gull verdt i et langsiktig perspektiv. I Formannskapsmøtet 7. juni 2011 kom Flora Høgre med følgende uttalelse: Hva er så Flora Høgre sin politikk i neste bystyreperiode? Listekandidatene ble valgt før programmet var laget. Vi får jo da håpe at de stiller seg bak det, når det kommer. Men vi har likevel noe å holde oss til: Høyre sitt prinsipprogram. Der heter det: ”Som et tiltak for å øke kvaliteten vil Høyre slippe til private som ønsker å bidra i omsorgssektoren.” Flora Høgre har ved Jacob Nødseth signalisert i Bystyret at de ønsker at private skal drive det planlagte ”Omsorgsenteret” ved Docen. Skal Flora Høgre følge sitt prinsipprogram i neste valgperiode, så blir det spennende å se hva som først skal privatiseres. Blir det Furuhaugane Omsorgsenter eller Florø Omsorgssenter? Eller er det hjemmetjenestene? En avklaring før valget hadde kanskje vært på sin plass. For ordens skyld, om noen skulle tro noe annet: Flora Arbeidarparti ser ikke at løsningen er privatisering av omsorgstjenestene. Adecco-saken har tydelig synliggjort konsekvensene av en slik politikk. Her skimter vi Flora Høgre sin politikk bak de fagre ordene. Uansett, Rådmannen vurderte det som uansvarlig å dekke inn akkumulert underskudd i 2011. Det ville gått ut over tjenestene som kommunen gir til innbyggerne. Med i bildet her er også det at det kom elementer som ikke politikerne i Flora rår over, som økte kostnader i forbindelse med lønnsoppgjøret og lavere skatteanslag. Totalt utgjorde dette nærmere 8 millioner kroner i 2011. Høyre har også gang på gang påpekt at gjelden i kommunen er for høy. Flora Arbeidarparti er ikke uenig i denne påstanden. 500 millioner i såkalt ”ikke selvfinansierende gjeld” er mye. Jeg har tidligere vist til at dette utgjør en kostnad på rundt 25 millioner i året for Flora kommune, som igjen utgjør rundt 4,25% av kommunens frie inntekter. Så langt er det påvist at det kun er ett prosjekt med låneopptak som Flora Høgre ikke har stemt for: Miljøhuset. I budsjettet for 2011 ville H sågar låne mer penger enn det som ble vedtatt av flertallskonstellasjonen (Ap, V, Sp, KrF og FDS) i Bystyret. Det at Flora kommune igjen er i ROBEK, betyr i klartekst at nye låneopptak må godkjennes av Fylkesmannen. I praksis må noen prosjekter utsettes til kommunen igjen er à jour med nedbetaling av tidligere underskudd. Hvilke prosjekter som må utsettes, vil bli bestemt i en dialog med Fylkesmannen. Flora Arbeidarparti vil jobbe aktivt for igjen å komme ut av ROBEK. I budsjettarbeidet gikk vi inn for å ansette en ”controller”, som skal ha fokus på budsjettoppfølging spesielt i omsorgssektoren. Vi har god tro på at Flora Høgre sin tidligere gruppeleder og tidligere ordførerkandidat Berit Seljeseth Osa er rett person her, og ser frem til færre budsjettoverskridelser i årene fremover. Det vil igjen være et godt bidrag til en sunn økonomi i Flora kommune; uten å selge SFE-aksjene, uten å privatisere kommunale tjenester og uten å redusere tilbudet til innbyggerne fra Flora kommune. Oscar Bergheim Vi må ha høgare mål for samferdsla i Gulen og KystvegenAv Arve H. Mjømen, ordførarkandidat Gulen Høgre 
Viktige vegsamband i Gulen har ein standard som høyrer eit anna hundreår til; vi kan nemne Fylkesveg 1 mellom Rutledal og Instefjord med rassikring og utbetringsbehov. Vegen har aldri nådd opp i prioritet for rassikring sjølv om det for ikkje lenge sidan gjekk liv med – der risikoen for ras er størst. Vegen er ein viktig veg for Gulen – som den og er for Solund kommune med tilknyting mot E39 i Instefjord mot Bergen. Den er også ein omkøyringsveg for tungtransporten som er sterkt hemma ved bruk av Fylkesveg 57 (tidlegare riksveg 57) mellom Rutledal og Sløvåg. Her er det Undalstunellen som er proppen og flaskehalsen. Gulen og Solund kommunar må aktivt samarbeide for å løfte fram Fylkesveg 1, som betyr mykje for begge kommunar å få rassikra og utbetra til standard ein er tent med. Saman med Masfjorden Høgre – har Gulen Høgre teke initiativ til å setje ned ei arbeidsgruppe som skal arbeide med viktige gjennomfartsvegar i Gulen og Masfjorden kommunar med ferjefri veg til Andåskrysset og tilknyting til E 39. Ein skal og sjå på ulike finansieringsløysingar for dette vegsambandet. Masfjorden kommune har kome langt med sine planar for fjordkryssing frå Duesundøy til Sandnes-sida på Masfjorden. Masfjorden kommune har vore på ”hogget” og arbeida målbevisst med sine planar. Gulen ligg nokså langt etter med sine vegplanar og har så langt ikkje laga nokon strategi for større endringar for nye og betre vegtrasear; noko som Gulen Høgre vil gjere noko med. Den viktigaste forseringa som må gjerast i Gulen er å løyse opp flaskehalsen med Undalstunellen. Som ein viktig del av Kystvegen gjennom Gulen mot Mongstad, burde styret i Kystvegen fått med seg at denne tunnelen er eit stort problem og løfta opp dette prosjektet blant dei tre første for snarleg løysing. Så er ikkje skjedd. Gulen Høgre er heilt klar på at ein straks må arbeide inn planar for ein ny tunnel og vegtrase med ein ny Undalstunell og med ny veg innover dalen frå sør og rett på Leversundbrua. Dermed vil vi få ei framtidsretta veglinje som også er teneleg for mykje større trafikkmengde og er tilpassa dagens transportbehov. Kostnadsramma er om lag 150 mill. kr. Tilkomsten til E39 for ytre og søre del av Gulen kommune vil bli mest effektiv mot Bergen med kryssing over Masfjorden ved Duesund. Dette trasevalet vil gje ei lavlandslinje som går langs sjøen like til Andåskrysset og E39. Vegen treng større utbetringar både i breidde og kurvatur, men vil gje eit effektivt samband mot Bergen og inneheld lite høgdeforseringar. Til dømes vil transporttida Bergen – Byrknesøy vil kome ned i 1,5 time eller mindre, er ferjefri og såleis ei stor konkurranseforbetring for frakt av 150 til 200 tonn ferskvare dagleg frå Byrknesøy og nedover kontinentet. For å skape konkurransedyktige rammevilkår til næringslivet og trygge arbeidsplassar må vi ha vegar i Gulen kommune som er like effektive som andre stader i Sogn og Fjordane. 
Regjeringa sviktar tryggleiken i distriktaTidlegare auka mange lensmannskontor bemanninga om sommaren. Dette gjorde dei naturleg nok fordi det er meir å gjera om sommaren. No skjer det stikk motsette, lensmannskontor etter lensmannskontor vert stengde i veksesvis. Politiet gjer så godt dei kan inanfor knappe rammer. Men ressurstilgangen frå Regjeringa gjer det heilt uråd å få til ei tilfredsstillande bemanning. På politiet si nettside burde det sjølvsagt stå at Sogn og Fjordane har god bemanning som sikrar service og tryggleik for innbyggjarar og tilreisande. No står det lister med tilsaman 10 sommarstengde lensmannskontor. Noralv Distad, fylkesordførarkandidat Høgre 
ARBEIDERPARTIET- NORGES "STØRSTE " TROSSAMFUNN OG RELIGIØSE SAMMENSLUTNING.
Deres Gud er Mammon som det uhemmet ofres skatter og avgifter til, båret fram under tvang av deres undertrykte menighet, og landets alle vantro borgere. De «geistlige» utnevnes gjennom valg hvert 4. år til representasjon i landets største politiske «katedral» – Stortinget. Her sitter de sammen med de andre noe mindre menighetene i bønnestilling vendt mot sin «yppersteprest» – Stortings Presidenten. Deres altoverveiende bønn – også kalt dagsorden – dreier seg om hvordan de i all hovedsak skal skaffe til veie tilstrekkelig med offergaver for å tilfredsstille sin Gud – Mammon. Og det utgår snart daglige påbud til deres menighet og alle vantro i landet om å bære fram ytterligere flere og større skatter og avgifter. Til og med landets naturherligheter – fossefallene – offres nå villig vekk i deres strev for å tilfredsstille sin Gud og gå klar av hans Globale vrede. Og flere av disse våre verdier vil nok med tiden bli båret fram til deres offersted, med budsjettpolitikken som deres store offerseremoni. En seremoni som delgis deres menighet og alle vantro i vårt land – via rikets fjernsynte og nærsynte medier. De påstår at kristendommen er en religion og ønsker å avkristne landet vårt. Men de glemmer å fortelle oss om sin egen virksomhet som er en virkelig religion i ordets rette betydning. For Religion er et latinsk ord og betyr i all sin enkelhet – å være bundet til «noe» eller «noen». Så kan man da spørre hvor mange som er bundet til Arbeiderpartiet, som da etter beregningene må sies å være landets «største» religiøse sammenslutning. I boken "Kunsten A lese bibelen ":http://www.samfunnsliv.no/kunstlarsen.htm av Bertram Dybwad Brochmann fremkommer det imidlertid klart og utvetydig at Jesus ikke var en religionsstifter, for det hadde og har vi da sannelig nok av fra før. Vi har jo som nevnt i den sjangeren, Arbeiderpartiet og de andre politiske menighetene. Kristus var den største Mentale Frelser som noen gang har vandret på denne jord. Kristendommen er ingen religion. Ordet religion eksisterer ikke i Bibelen og knapt nok et begrep som kunne svare til det som vi mener med ordet religion. 
Her kan du høre 17- mai- talen til Nestleder i Norgespartiet, Lars Rønbeck. 
Trygt å bu i Sogn og FjNår vi ser at HV skyver ansvaret for psykratrien på Eid over på regjeringa og HF styre presser HV for penger,set det ein støkk i oss alle. 
Rovviltforlik med HøgrepregAv Bjørn Lødemel, stortingsrepresentant og rovviltpolitisk talsmann for Høgre 
Høgre har jobba lenge for å få ein betre rovviltpolitikk. Allereie i 2007 hadde Høgre framlegg i Stortinget om ei grundig evaluering av rovviltforliket frå 2004. Regjeringa har ikkje følgt opp viktige føresetnader for rovviltforliket, og det har vore aukande konfliktar. Ein forfeila rovviltpolitikk truar og fortrengjer i dag landbruket mange stadar. Torsdag 9. juni 2011 blir ein merkedag for rovviltpolitikken framover. Då vart alle partia på Stortinget samde om eit nytt rovviltforlik. Høgre vart skulda for å vere vanskelege då det vart brot i forhandlingane veka før, og det ein underleg situasjon at Høgre fekk sterkast kritikk frå Senterpartiet. Dei var tross alt saman med oss om brotet. Senterpartiet bør være takksame for at Høgre viste styrke og lukkast med å få til ei semje som vart vesentlig betre enn det som låg på bordet då kritikken frå Senterpartiet kom. Då var det ikkje var lagt opp til ei så omfattande lokal forvaltning og full økonomisk kompensasjon ved beitenekt. Viktige formuleringar om at forvaltninga skulle legge vekt på respekt for eigendomsretten, enkeltmenneske- og lokalsamfunn sin livskvalitet var heller ikkje med. Når det vart eit nytt forlik er det kjekt å slå fast at resultatet var langt betre enn det som vart brot på i veka før. Senterpartiet og andre bør rose Høgre for at vi stod stødig då det storma som verst, og at vi kom i mål på ein god måte både for beitenæringa og innbyggarane i rovviltbelasta områder. Dei viktigaste punkta som Høgre fekk på plass i dei siste rundane var formuleringane om lokal forvaltning, og at rovviltpolitikken skal bygge på respekt for eigedomsretten, enkeltmenneske- og lokalsamfunnet sin livskvalitet. Det rommar alt det som rovviltforvaltninga har feia under teppet sidan 2004, og det vil vere ei klar marsjordre for rovviltforrvaltninga om endra haldningar i tida som kjem. Eit anna viktig punkt som også Høgre var sterk pådrivar for å få på plass var at det skulle utbetalast full erstatning frå første dag dersom det vart innført beitenekt. Når ein ser dette punktet saman med punktet om at rovviltforvaltninga skal utførast på ein slik måte at det ikkje skal vere behov for beitenekt på grunn av rovvilt i prioriterte beiteområder er det ei viktig stadfesting på at rovvilt har vikeplikt i desse områda. For bjørn er bestandsmålet redusert frå 15 årlege ynglingar til 13. Høgre ønska ein sterkare reduksjon av bestandsmålet, men vi er nøgde med at det no blir redusert. Det var svært viktig at det vart sett et tak på tal hannbjørnar slik at dette ikkje skal overstige 1,5 gongar talet binner. Dette betyr at vi vil få færre hannbjørnar som skaper problem. Norge ligg i dag i randsonen for den skandinaviske bjørnestammen, og det er vandrande hannbjørnar som er ansvarlig for det meste av skaden på beitedyr. For Høgre har det vore avgjerande for å vere med i eit nytt rovviltforlik at dei regionale rovviltnemndene skulle ha ansvaret for rovviltforvaltninga i sin region. For bjørn vil dette skje når bestanden har nådd 10 ynglingar. Hovudårsaka til at rovviltforliket frå 2004 ikkje har fungert etter intensjonane er at forvaltninga har svikta både når det gjeld oppfølging av forliket, og å skape tillit til forvaltninga. Det vi har sett gjennom arbeidet med det nye forliket er at mange har vore svært kritiske til dagens forvaltning, og at det har vore ein viktig grunn til at Høgre har fått gjennomslag for sitt syn om sterkare lokal forvaltning. Det er mange sider av forliket som vil gje betre forvaltning. Rovdata og SNO skal styrkast som fagorgan og det vil i neste omgang også styrke den lokale forvaltninga. Rovdata skal no ha heile ansvaret for bestandsregistreringa, og å rapportere om avstanden mellom bestandsmål og faktisk måloppnåing. Det skal leggast til rette for raskare uttak av skadedyr uavhengig om bestandsmåla er nådde, og det skal settast korte fristar for handsaming av søknader om skadefelling. Høgre har også sendt klare signal om at ulvebestanden skal ned når bestandsmåla for ulv skal avgjerast i 2013. Når vi no har fått på plass eit nytt breitt forlik som Høgre har vore sterkt medverkande til er det klart at vi vil vere svært på vakt for at alle sider av forliket blir gjennomført. Det er klare formuleringar om at ein skal sikre situasjonen for den sørsamiske tamreindrifta og for Høgre vil det bety at vi vil halde eit særleg vake auge med kva som skjer i desse områda. Høgre er svært glade for at det vart eit nytt breitt rovviltforlik, og at det også hadde eit sterkt Høgrepreg. 
OMSORGSOVERTAKELSE !
Jeg ønsker å rette en stor takk til Professor i språkvitenskap, Marianne Haslev Skånland, som har brukt mange år av sitt liv til å bekjempe terror-regimet innen barnevernet og som nå deler sine erfaringer om sitt arbeide, slik at vi kan fortsette kampen for rettferdighet og bidra til at barn kommer hjem til sine biologiske foreldre. Hun mener bestemt at 98% av omsorgsovertakelsene er ugrunnede og gale og kunne ha vœrt unngått med skjønn og forstand. Professor Marianne Haslev Skånland har skrevet en artikkel med tittel Dr. Mengele & co på besøk i norske hjem Artikkelen kom ut i 1995 og stod i avisene "Dagen, Kvinnheringen og Fremskritt ". Hun sammenligner barnevernet med det nazistiske SS, Sovjetunionens KGB og Inkvisisjonen. 
Samme år ble den internasjonale fosterheimskonferansen avholdt i Bergen med den misvisende tittel “Å bygge bruer”. Programmet stilte rørende spørsmål om hvordan legitime foreldre kunne utgjøre en ressurs i fosterheimsomsorgen- både for barna, fosterforeldrene og de “profesjonelle hjelperne i barnevernet”. Dette er vanvittig og fullstendig hårreisende, foreldre skal altså ikke få ha sine egne barn hjemme, men istedet skal de altså degraderes og ydmykes til å være tjenere for sine egne barns plageånder. Psykopati kaller man slikt. Foreldre blir frarøvet sin lovfestede ytringsfrihet hvis de på noen måte forsøker å kritisere myndighetene fordi barnevernet og domstolene truer dem hvis de går til media. I tillegg ruinerer ofrene seg med utgifter til advokathjelp og uavhengige sakkyndige i sin ensomme kamp mot terrorregimet, mens barna blir holdt som gisler på barnehjem og institusjoner. Dette viser det egentlige politiske motivet hos det statlige barnevernet, det har ingenting å gjøre med omsorgssvikt hos foreldre, men tvertimot et konstruert behov for stadig flere jobber og stillinger innenfor det statlige barnevernet, dets sosionomer og psykologer.
Vald i det offentlege rom!Med referanse til Nrk sfj sin nettstad ser ein at sutrepolitiet er ute å klagar og med god hjelp av ei total einsidig vinkling der målet er å tykkje synd om desse som sit med beina høgt og ikkje gjer stort, jf. oppklaringsprosenten. Dette er blitt ei sak der problemstillinga ikkje vedkjem meir enn høgst 0,1 % av Norges befolkning, men som får ei vikling og ein dimensjon frå politiet si side slike saker ikkje fortener. Og sjølvsagt skal Arne Johannesen “male fanden på veggen” og han gløymer at Det er ikkje ein einaste i politiet som ikkje visste som 100% sikkert at han/ho kom til å bli trua i eigenskap av si polititeneste lenge før ein tok steget og blei politi. Kva er så årsak til trugsmål / vald mot andre, uansett politi, offentleg tilsette eller private? Er det fordi vi er greie, imøtekomande, hjelpsame, syter føre at alle som vi kjem i kontakt med får rett og fair behandling eller er det fordi vi er dritsekkar. Ingen må kome å fortelje at vald/trugsmål mot andre, som ikkje skuldast sjukdom, ikkje har eit opphav som ”sutregutane” til Arne Johannesen aldri tek tak i. Derimot blir trugsmål mot politiet og familiane deira etterforska og med ein oppklaringsprosent på 110% i motsetning vanleg oppklaringsprosent på noko rundt 20? Respekt for autoritetar? Skal vi gå rundt å ha respekt for autoritetar? Kva sjølvbilde har ein person som meiner han som autoritet har krav på meir respekt enn den respekt ein vanlegvis har for kvarandre. Mitt syn om desse “sutresakene” er at det er ikkje noko anna yrkesgruppe i dette landet som syt og klagar meir ein politiet. Når Arne Johannesen i tillegg, i eigenskap av fagforeiningsleiar, har utvikla klage og sytekulturen til det heilt ekstreme, der alt er gale heile tida, med toppar kring budsjettkrav og lønsforhandlingar, blir det berre tåpeleg etter mitt syn. Politiet har ikkje ein farlegare kvardag enn kva som helst anna yrkesgruppe. Bevis, politiloggen, som kjem kvar dag i avisene. Dei gangane dei deltek i noko utover det ordinære veit dei å ta atterhald så det held i lange banar, eksempel seks væpna politifolk frå Florø mot ein luftpistol i Stavang?. Når ein statsadvokat står fram å snakkar om respekt for autoritetar er det grunn til å minne om at om statsadvokaten kjenner seg som autoritet, så er han, etter mitt syn, komen på feil hylle i livet. Det er vel heller ikkje noko bombe at det er fleire tenestemenn innan politiet og andre offentleg tilsette folk skulle vore åtvart mot. So har vi dei som vi kan anbefale og dei er heldigvis i fleirtal med unntak av dei som jobbar i politiet, der er det verkeleg få å anbefale. 
NORULF ØVREBOTTEN !Spillet mot meg ! 
Historien «Spillet mot meg» har sitt utgangspunkt fra den tiden Norulv Øvrebotten var sjefredaktør for Rogalands Avis, og ble rensket ut av stillingen av to smarte jurister, hvorav den ene juristen var kjent som AP mann og tidligere forsvarsminister – Jens Christian Hauge Navn: Norulv Øvrebotten Bakgrunn: Journalist, sjefredaktør, Fransk utdanning fra Paris i 1984 og fra 1994-1996. Denne artikkelen har som hovedoppgave å lede leseren over på Norulv Øvrebotten sin egen hjemmeside hvor han med egne ord forteller om dette spillet i negativ sektor. Hvordan falskspilleren Jens Christian Hauge brukte kontradiskjonsprinsippet for å få tryllet vekk Sjefredaktør Øvrebotten fra sin stilling i Rogalands Avis. Det er en artikkel som redegjør for metodene som brukes mot uønskede personer. En artikkel du som leser og samfunns-interessert bare må få med deg. Jens Christian Hauge benyttet KONSISTENTE OG KONSEKVENTE BRUDD PÅ KONTRADIKSJONSPRINSIPPET for å skape illusjoner som hadde til følge at Øvrebotten ble borte fra stillingen. Jeg anbefaler derfor leserne å starte med Øvrebotten sin artikkel Spillet mot meg som jeg mener danner grunnlaget for forståelsen av det øvrige innholdet på Øvrebotten sin fascinerende hjemmeside. En hjemmeside hvor hver eneste linje anbefales lest. Norulv Øvrebotten presenterer seg selv på Facebook med bl.a. denne teksten: «*Jeg kan tjue år etter Berlin-murens fall og fjorten år etter å ha blitt rensket ut selv, forklare hva som skjedde bak kulissene og for øvrig avsløre hvordan Norge fra skyggene har vært styrt etter krigen ved hjelp av kommunistenes og nazistenes spill i negativ sektor.* 
Ei stemme til Arbeidarpartiet er først og fremst ei stemme til Arbeidarpartiet sin politikk.For om lag eit halvt år sida utropte Flora Høgre Arbeidarpartiet som hovudfiende fram mot valet. Retorikken var at ”20 år med vanstyre må ta slutt” og Høgre vil ha endring. Dette har også seinare vore repetert fleire gongar ved fleire høve. Like ofte har Ap spurt kva konkret Høgre er misnøgde med utan at dei har kunne svare på det. Når vi då minner Høgre om at dei stort sett har stemt for dei same større investeringane kommunen har gjennomført så må dei innrømme at det er riktig. Nyleg vart Flora kåra til den nest beste næringslivskommunen i landet. Av dei 4 største industrikommunane i fylket, er det berre Flora kommune som har klart dei tøffe omstillingane innan industrien og kome ut med auke i folketalet. Høyanger er tilbake 1400 frå toppåret, Vågsøy -1000 og Årdal -1900. Byen sitt skipsverft, truleg fylket sin største privateigde arbeidsplass, som på det meste hadde 800 arbeidarar innom portane berre få år tilbake, sysselset i dag berre nokre titals tilsette. Utruleg nok stuper ikkje folketalet i kommunen, men veks. Dette er eit resultat av vellykka omstillingsarbeid som blir lagt merke til og no er nye prosjekt på gang for å igjen fylle opp verftsområde med ny aktivitet. Det vil seie, Jacob Nødseth ser ikkje resultata. Når NHO kårar Flora kommune som landets nest beste næringslivskommune (opp frå 224. plass i 2003, kriseåret) trur Nødseth at dette har kome av seg sjølv. Kommunen sitt omstillingsarbeid gjennom blant anna Sunnfjord 2020, gjev han inga ære, og han meiner plasseringa kun er dei lokale bedriftene sine særs gode evner sin forteneste. At vi har gode bedrifter i kommunen er riktig, men å tru at oljebasen og miljøet på Botnaneset er kome utan hardt politisk arbeid er naivt. Vi som driv eiga næring hugsar godt stoda i 2003 og kommunen sin syklus rundt dei ulike periodane verftet gjekk godt eller ikkje. I dag er situasjonen heilt annleis. Kommunen står på eigne bein uavhengig eit skipsverft på tomgang. Dette er etter mi meining den viktigaste omstillinga kommunen har opplevd sida skipsbyggingseventyret byrja. Stabiliteten vi har i dag gjev mellom anna handverksbedriftene ein jamnare produksjon og sysselsetting. Butikkar og underleverandørar har meir stabile rammer og ikkje minst så er svingingane i arbeidsløysa mindre. Folk risikerer ikkje bustadprisar som stuper og vanskar med å selje. Dette er fantastiske positive endringar som kanskje Nødseth vil forstå betre når han ein gong sjølv skal delta i arbeidslivet. Men eg har jo delvis forståing for at denne kåringa irriterer opposisjonen, spesielt i eit valår. ”Flora Høgre går inn i valkampen med ein tydeleg bodskap om endring”, seier Nødseth/Husebø i eit lesarinnlegg på origo. Då burde vi forvente at det i det minste vert presentert ei politisk sak der Høgre vil utgjere ein forskjell. Men nei, ingen konkrete saker blir nemnt. Ikkje seier dei kva dei er misnøgde med og ikkje seier dei kva dei konkret vil gjere. Det einaste dei seier er at eldreomsorga, Floraskulen og byfornyinga skal bli betre. Kven har ikkje slike vendingar i sine politiske program? I ei presisering kan det sjå uttil at skulesatsinga til Høgre ikkje skal koste pengar. Først seier Nødseth at det er umogleg å drive høgrepolitikk i eit konkursbokommune som Flora, før han i ein kommentar til H. Halvorsen seier at skulen kan forbetrast mykje innanfor dagens rammer. Kva no dette er veit vi ikkje, men vi får håpe det er noko anna enn karakterbøker i grunnskulen og lærarevalueringar. Det er kanskje dette som er Nødseth svar på eige utsegn at ”floraskulen er heilt utan ambisjonar”? I så måte burde vi forvente at høgre sin ordførarkandidat som har vore leiar i kultur og oppvekst siste 4 år legg sine ambisjonar for dagen. For Arbeidarpartiet handlar ordførarmakt om hardt arbeid for vårt felles beste. Det handlar om å nå realistiske mål gjennom å kjempe gjennom dei kanalar ein kan nå fram. Politiske utspel som aldri forlet Firdaposten er for oss verdilaust. Derfor har vi ein ordførar som har teke på seg viktige verv som t.d leiar i selskapet Kystvegen Ålesund-Bergen. Hennar stå-på-vilje for å presse igjennom 45-minuttsregionen Florø-Måløy har resultert i positiv tilråding i fylkestinget (her har og Sunnfjord 2020, Måløy vekst og Bremanger Næringsråd levert tunge bidrag). Det same ser vi av engasjement i arbeidet med samhandlingsreforma og kva tilbod ein kan etablere i den forbindelse i Florø og sjukehusbygningane. Her er kontakt med Helse Førde og sunnfjord/hafs-kommunane avgjerande for å lukkast. Kva som vil skje etter valet om Høgre tek over er svært usikkert då Nødseth har varsla at sjukehusbygget ikkje egnar seg. Vidare ser vi at når vegkontoret utset oppstart av Kinnvegen sørgjer Bente Frøyen Steindal for å mase på alle lokale entreprenørar for å få dei til å leverer anbod på bygginga slik at den kjem i gang. Dette er kvardagen for politisk arbeid, slik Arbeidarpartiet alltid har og vil fortsette å arbeide. Annonse | |||||||||||
Medlem